Intimitetsbarrieren handler om vår kapasitet til å regulere nærhet og avstand til andre. Vi trenger hverandre, men vi kan lett føle oss truet hvis noen kommer for nært.

To pinnsvinn på gressplen.

For traumatiserte kan fysisk og emosjonell kontakt være spesielt krevende. Mange traumatiserte strever med å regulere nærhet og avstand til andre, – de kan veksle mellom å være klengete og å isolere seg. Dette kan illustreres gjennom pinnsvinets dilemma:

«På en kald vinterdag søker en gruppe pinnsvin sammen for å holde varmen, men ettersom de kommer nærmere begynner de å stikke hverandre med piggene. Øyeblikkelig fjerner de seg fra hverandre, men den kalde lufta gjør at de beveger seg nærmere hverandre igjen. Dette er pinnsvinets dilemma – det gjør vondt å være nær og det gjør vondt å være alene.»

«Pinnsvinets dilemma» ble opprinnelig lansert av filosofen Arthur Schopenhauer i 1851. I arbeid med traumatiserte gjelder det å finne en distanse barnet tåler. Dette vil variere med barnets tilstand, relasjoner og situasjoner.

Se filmen om pinnsvinets dilemma laget av Marthe Sveberg:

«Intimitetsbarrieren» handler om de beskyttende grenser, eller barrierer («pigger»), mennesker har i forhold til andre. Vi må føle oss trygge for å slippe andre inn på «vårt område». Når den personlige eller emosjonelle grensen krysses uten personens tillatelse eller opplevelse av kontroll, vil enhver føle seg truet og stressresponsen bli aktivert.

Intimitetsbarrieren viser at det er en sammenheng mellom kvaliteten på tidlige omsorgserfaringer og individets toleranse for nærhet til andre.

Relasjonserfaringer påvirker intimitetsbarrieren

Dersom tidlige relasjonelle erfaringer preges av sensitivitet og trygghet, vil intimitetsbarrieren styre sosialt samspill på en hensiktsmessig måte. Relasjonserfaringene gjør personen i stand til å tåle ulik grad av nærhet til andre (overflatisk, rutinemessig, personlige og intime interaksjoner) uten å føle seg truet eller aktivere forsvarsresponser.

For individer med en relasjonell historie preget av inkonsistens og misbruk, kan de «indre katalogene» gjøre intimitietsbarrieren tykkere og mindre fleksibel. Altså: De tåler en rekke ulike relasjoner dårligere enn andre, men spesielt de relasjonene som utfordrer nærhet og intimitet.

Relasjonell test: Hva er på plass og hva må vi jobbe med?

  • Er det omsorgpersoner på plass som kan gi kjærlighet over tid?
  • Er kontakten med biologiske foreldre avklart og har barnet tillatelse til å inngå i nye relasjoner?
  • Er regulerende omsorg tilgjengelig («calm brain»)?
  • Blir tilknytningssystemet tilstrekkelig aktivert?
  • Kan barnet søke støtte og trøst hos tilknytningspersonene?

Artikler:

Ressurs:

  • Theraplay er en terapimetode som tilbyr mange aktiviteter som egner seg spesielt godt til å trene på å regulere avstand og nærhet.