Barn og unge som har vært utsatt for gjentatte traumer og belastninger trenger støtte, tilrettelegging og oppmuntring for å nå sine mål. Noen kan oppleve at traumene definerer hvem de er og hvem de kan være.

Hos noen kan «alarmen» sette seg i selve identiteten og gjøre at de opplever seg selv som «onde» og ikke fortjener et bra liv. Noen er redd for å bli som overgriperen og videreføre traumer og overgrep til egne barn. Andre er redd for å komme i «offerrolle» og frykter å ta imot hjelp selv om de strever.

Eksistensielle samtaler med fokus på «hvem er jeg?» og «hvem vil jeg være?» – kan være viktige for identitetsbygging og for å få tak i håp.

Hjelperens «være-kompetanse»

Hjelpere må kunne være til stede, slik at barn og unge våger å gå inn i de vonde temaene. Undring og nysgjerrighet på egne og barnets opplevelser er avgjørende. Hjelperen må kunne tone seg inn på barnet – og vise forståelse på en empatisk måte.

Våg å gjøre et «mentalt rollebytte» med barnet. Hvordan ville det vært for deg om du var i samme situasjon som barnet? Hva ville du trengt? Vi må tørre å kjenne på egen smerte for å kunne bruke egne erfaringer på en bevisst måte.

Vi må tåle og anerkjenne smerten før vi trøster. Du kommer ikke lenger med andre enn du har kommet med deg selv.

Bruk av kunst, teater og litteratur

Kunst og litteratur har utallige beskrivelser av menneskelig smerte. Bøker av forfattere som Astrid Lindgren (f. eks. Mio Min Mio) og J.K. Rowling (Harry Potter) belyser viktige menneskelige temaer, som ensomhet, smerte, tilhørighet, kjærlighet og kampen mellom det gode og det vonde på en ufarlig måte.

Å lese bøker, se filmer og dele historier bygger kapasitet til å skape mening og sammenheng.

Vi kan legge til rette for at barnet kan uttrykke egne erfaringer og smerte gjennom musikk, tekst eller tegning/maling/bilder.

Forfatter Amal Aden skriver i boka «Min drøm om frihet»:

«Ryggsekken min er full av vonde minner. Å skrive gjør at de vonde minnene sakte men sikkert blir byttet ut med de gode minnene jeg opplever nå.»

Øvelser og aktiviteter

Her finner du forslag til en rekke øvelser og aktiviteter (pdf) som kan brukes til å jobbe med å styrke selvforståelse, identitet og håp for fremtiden. 

Film om hvordan styrke tilhørighet og identitet hos barn som bor i fosterhjem, produsert av Norsk Fosterhjemforening:

Håp og selvinnsikt

Se videoen under om hvordan kunnskap om komplekse traumer kan redusere skam og selvforakt.

Videoen er produsert av Trauma Center i Boston, Justice Resource Institute.

Sårbarhet og styrke

Se Brené Browns Ted Talk om forholdet mellom sårbarhet og styrke. For å få tak i styrken må vi tørre å kjenne på sårbarheten.

Film til inspirasjon

I scenen «It’s not your fault» fra filmen Good Will Hunting (1997) får vi se hvordan terapeuten går nærmere på en måte som gjør at hovedpersonen for første gang kan dele den dype smerten forbundet med traumene.

Filmen viser også hvordan de to over lang tid utvikler en gjensidig og sterk relasjon som gjør det mulig å nærme seg de vonde temaene.